Anmeldelse av Brutes and Savages, amerikansk dokumentar fra 1978

Vi følger Arthur Davis som er eventyrfarer. Han har med seg eget mannskap og kameraer på slep og er dypt engasjert i forbudte ritualer og seremonier. Ferden går til Afrika og Sør-Amerika der han i all hemmelighet skal prøve å i all hemmelighet fange 'jungelens lov' på kamera. Det blir et oppdrag som byr på mange farer...

Ja, hva skal man si om dette her.. Jeg har sett den før i hvert fall, på en VHS-kopi for mange år siden. Husket flere av scenene her i fra før av. Uansett, "storyen" tar for seg diverse tradisjonelle aktiviteter ute hos urfolk rundt omkring i verden. Både i Sør-Amerika og Afrika. I klassisk mondostil så er slett ikke alt ekte opptak, men flere scener er tilgjort, med "varierende" grad av vellykkethet.

Det mest positive her er musikken fra Riz Ortolani. Den er god, og den har også litt slektskap med musikken han gjorde til CANNIBAL HOLOCAUST, hører det på enkelte sekvenser. Foto og locations her er også stort sett bra. Filmen gjør et forsøk på å være en slags National Geographic - greie, med innlagte gory scener, men lykkes ikke helt med det, fordi den er altfor unøyaktig og med direkte feil i sine beskrivelser og påstander. Bl.a. påstår dem at krokodiller kan bli 50 fot lange, dvs. over 16 meter lange, og DET er jo tull. Det finnes ingen krokodiller i dag med en slik str. Videre påstår dem at når krokodiller og alligatorer "har seg", så blir resultatet alltid et monster. Hehe, akkurat ja...

Filmen er laget på slutten av 70-tallet og er derfor ganske nedlatende og mer eller mindre rasistisk i sin omtale av urfolkene. Det er ikke måte på hvilke grusomme skikker dem har, eller hvor elendige dem er. Ja, ikke har dem utdanning heller. Så det er tydelig at fortelleren i filmen synes dette er stakkarslige folk, langt under den hvite manns nivå og evner.

Vi får selvfølgelig en dose av de typiske slaktescenene her, som man ofte får i disse mondofilmene, selvfølgelig kun for å sjokkere folk. En hjerneoperasjon får man også skviset inn mot slutten her. MEN, det som tar kaka fullstendig er en scene der vi liksom er i Afrika, og et manndomsrituale skal utføres. To karer skal vasse over ei krokodillebefengt elv, og klarer dem det, så er dem menn. Førstemann klarer seg, men han nr. to blir da angrepet av en krokodille, og i heftige klipp, så ser vi hvordan "krokodillen" eter opp bl.a. armen hans. Denne scena er hysterisk artig, fordi den er så vanvittig dårlig laget. Den er selvfølgelig ikke ekte, men dem bruker ei slags "gummikrokodille" her, og kunstige kroppsdeler. Man ser i klippene at det skiftes mellom brunaktig elvevann og blått bassengvann. Skuespillet fra han som blir angrepet er også temmelig latterlig, så hele denne scena blir utrolig morsom og fjollete.

Jaja, BRUTES AND SAVAGES prøver å gjøre seg både beinhard og tøff, men med scener som den gummikrokodillen, så blir det ikke helt troverdig. Filmen er også altfor unøyaktig i sine beskrivelser, har et nedlatende syn på urfolk, og ikke en gang litt exploitation av slakting og operasjoner kan redde den. Men som sagt, musikken er god, og det er tidvis fine locations og foto. Til nød kan jeg klatre opp på en score på 4/10 her.

Se om dokumentar er på streaming: