Anmeldelse av Black Adam, amerikansk film fra 2022

Det har vært så mye snakk og rot rundt DC Comics sine filmer i forhold til det unike som Marvel har klart å lage med sine superheltfilmer. I skrivende stund er James Gunn (mannen bak Guardians of the Galaxy-filmene) hentet inn for å ha en overordnet kontroll over DC sine prosjekter og planene for de neste årene er allerede skisset ut, men før de store planene blir sjøsatt sitter vi fortsatt igjen med noen av filmene som var en del av den forrige store mesterplanen til DC, og en av de siste filmene var nettopp denne filmen, «Black Adam».

Kahndaq er et land som gjennom mange år er undertrykt og underlagt et strengt regime som aldri har hatt menneskenes vel og ve som sin styrke. Men balansen i landet skal snart få oppleve at folket får sin «helt» når Teth Adam (Dwayne Johnson) blir vekket til live fra sin gravplass. Men er han helten folket ønsker? Hva er bakgrunnen til en mann med hans krefter som har vært borte i omtrent 5000 år? Og hva med superheltgruppen Justice Society som blir sendt for å stoppe ham?

Egentlig så er hele historien til «Black Adam» tullete og litt usammenhengende. Det er ikke noe spesielt å henge seg fast i og jeg savner en skikkelig saftig opprinnelseshistorie som går over i en tilpasningsfase og som kulminerer i en skikkelig batalje med en heftig skurk. Det er elementer av alt dette, men ikke nok til at jeg blir helt hektet og for å være ærlig så skyver de inn altfor mange rollefigurer (som medlemmene av Justice Society) som kun får noen få replikker og noen få scener å være med, noe som igjen fører til at de kun blir små brikker uten spesielt med mål eller mening. De er dessuten litt for obskure å presentere uten noe særlig å falle tilbake på av bakgrunn, slik som Atom Smasher (som har lånt drakten til onkelen sin) og Cyclone. Det virker som om en film kalt «Justice Society» burde vært en forløper til denne filmen for å sørge for at de fikk mer tid til å gi et godt fundament til dem alle fire. Litt artig er det for øvrig at Pierce Brosnan («GoldenEye» og «Tomorrow Never Dies») dukker opp i en rolle som jeg gjerne skulle sett mer av for at rollefigurens nedslagfelt skulle dekket mer enn den gjør som en sidenotis i margen på denne filmen.

Regissøren av filmen, Jaume Collet-Serra, er en relativt eklektisk regissør som har flere «Liam Neeson som tøffing med pistol»-type filmer på CVen samt at han også har filmer som haifilmen «The Shallows», fotballfilmen «Goal II: Living the Dream», eventyrfilmen «Jungle Cruise» og horrorfilmen «House of Wax» å skimte med. Med «Black Adam» har han også tråkket over til superheltfilm som sjanger og klarer seg for så vidt greit. Selv om manuset ikke er all verden, så er det flere actionscener som det smeller og braker ekstra av. CGIen er litt klønete på flere steder, men det er noe jeg velger å overse når det kommer til det totale bildet av filmen. For når sant skal sies så synes jeg at filmen klarer å underholde meg selv om den har flere grep som trekker ned.

Det at de fikk inn Hollywoods actionkjæledegge Dwayne Johnson («San Andreas», «Skyscraper» og «Jungle Cruise») som filmens antihelt, Black Adam, gjør at man er sikret en troverdig helt som antagelig ikke har trent seg opp merkbart mye for å tre inn i rollen, slik mange andre ofte gjør. Dwayne Johnson kler superheltdrakta godt og det er faktisk ålreit å se ham i en rolle hvor han i store deler enten er sint eller forholdsvis apatisk. Den versjonen av Dwayne Johnson hvor han enten er stinn av selvtillit eller har et smil på lur har vi sett ofte nok, så det kler ham å prøve andre varianter slik som dette.

«Black Adam» er ingen minneverdig film på den måten at jeg kommer til å savne ham om det stopper her for både Black Adam som figur på det store lerretet eller Dwayne Johnson i rollen som DC-antihelten. Bilde og lyd er for øvrig meget godt representert på denne 4K-utgivelsen og totalkarakter for denne utgivelsen blir en svak firer. Det er underholdende og tullete – og akkurat passe bråkete. Et snev av lave forventninger er også delvis med på å underbygge at jeg endte opp på den svake fireren på terningen.

Jungle Cruise - The Rock i en eventyrfilm i Disneyånd

The Commuter - Neeson i småsnedig togthriller

The Shallows - Hai-skrekk som heldigvis ikke går helt på grunna

Run All Night - Rekordkald Neeson i brutal og visuell thriller

Non-Stop - Spennende 'who dunnit' på flyet

Ukjent ID - Liam Neeson i en thriller som lover mer enn den kan holde

House of Wax - Velkommen til vokskabinettet utenfor sivilisasjonen...

The Rock som DC-antihelt