Anmeldelse av The Creator, amerikansk film fra 2023

Et stykke inn i fremtiden er menneskeheten i krig mot styrker laget med kunstig intelligens. En tidligere spesialagent, Joshua, rekrutteres for å finne Skaperen, selve arkitekten bak den avanserte KIen, og det for å drepe den. Denne har nemlig utviklet et så kraftig våpen at det kan avslutte hele krigen, men da i så fall også hele menneskeheten! 

Regissør Gareth Edwards er mannen som ga oss Monsters i 2010 og Rogue One: A Star Wars Story i 2016. Hans nyeste The Creator minner ikke så rent lite om Neill Blomkamps filmer, spesielt District 9 (2009) og Elysium (2013). Stil, uttrykk, utforming av robotene, fartøy og romskip ser alt makeløst kult, vakkert og stilig ut her.

Mye er selvsagt også grunnet en enormt gjennomarbeidet film, hvor jorden og menneskehetens kamp mot kunstig intelligens, troverdigheten i det aller meste som formidles rundt dette, gjøres med den største overbevisning. 

Joshua og et eliteteam beordres til Asia for å få fanget våpenet som viser seg å være i form av et lite barn, noe som gjør oppgaven hakket vanskeligere for teamet. Joshua kan nemlig vise seg å muligens ha en sterkere tilknytning til barnet enn først antatt.

Jakten tar dem til Thailand, hvor menneskeheten for lengst delvis har blitt befolket med delvise roboter, altså mennesker som har operert inn kunstig intelligens og teknologi i kroppene sine. Amerikanerne har derimot erfart skadene KI kan utføre på samfunnet om den går amok, og vil følgende utslette den fra jordens overflate. Sånt blir det krig av!

Narrativet rundt Joshua hopper litt frem og tilbake i tid, hvor hans relasjon til visse personer i fortid, er vesentlig for handlingen. Her innad er det noen småting som skurrer litt og hvor forholdet mellom USA og asiatiske deler av verden ikke helt treffer full pott i troverdighet. Hvorfor sistnevntes styrker ikke slår hardere tilbake mot de amerikanske, er et eksempel på spørsmål man stiller seg underveis.

Slike ting oppleves dog bare som småting og forstyrrer ikke hovedhistorien nevneverdig. Underveis blir amerikanernes inntog i de asiatiske marker nettopp det sikkert mange nå tenker, nemlig noe som gir en grell og ubehagelig smak av déjà vu tilbake mot Vietnam-krigen. Og regissør Edwards vet selvsagt at dette kan vekke noe ekstra sårt, tilspisset og brodd i historien, samtidig som det her også ligger flust av øvrig reell historikk mellom linjene. 

Men mest av alt er det tematikken og handlingen rundt kunstig intelligens som virkelig bergtar oss underveis. Vi lever i en tid, akkurat nå, hvor en hel verden av forskere, spesialister og fagfolk skriker opp om farene rundt og farten på KIs utvikling. The Creator tar opp tenkte scenarioer som virker både troverdige, sannsynlige, og ikke minst skrekkelige, om vi lar denne utviklingen få gå like fort fremover. 

Og midt oppi det står altså Joshua, veldig bra og dedikert spilt av John David Washington, kjent fra storfilmer som Tenet (2020) og BlacKkKlansman (2018). Han er ikke den mest sympatiske eller følelsesvekkende karakteren, for han fremstår hakket for sint og kald, til at man virkelig knytter seg til ham. Da er det bedre med lille, søte og bedårende Madeleine Yuna Voyles som lille Alphie, KIen som kan være løsningen på hele historien. Med er også veteraner som Allison Janney, Ken Watanabe og Ralph Ineson. 

Edwards er veldig god på å skape storslåtte scener, scenarier som setter seg på netthinnen, er veldig oppfinnsomme i utførelsen, og som virkelig gjør inntrykk. The Creator blir dermed en film som ikke domineres av kjedsommelig generisk action, men hvor viktige og sentrale scener får en ekstra tyngde, sammen med den fra før av heavy tematikken.

Ironisk nok sitter vi der underveis og ser en så audiovisuelt gjennomarbeidet film, inkludert av kunstig intelligens i form av CGI, data- og filmeffekter, at øynene våre kjøper alt vi ser. Det kunstige, innen filmmediet, er med andre ord ikke lenger kunstig, det kan være fullstendig overbevisende!

The Creator blir etter hvert også veldig emosjonelt heavy, med en sluttscene og sluttbilde som frembrakte frysninger på undertegnede! Det er en slutt som kommer noe overraskende, men som samtidig stikker en skarp brodd i oss ved å spille på følelser, intellekt, og selvsagt denne viktige tematikken. Tro derfor ikke dette bare er en “tullete” og enkel actionspekket sci-fi, for The Creator burde sees av også folk som i utgangspunktet ikke er så begeistret for sci-fi. Vi er nemlig alle nå midt oppi det - dette er alles virkelighet nå, og ikke bare fiksjon. Filmen er som best og mest skremmende når den overbeviser oss om slikt, at dette kan være en forholdsvis nær menneskelig fremtid. Man går med andre ord ikke uberørt i fra denne filmen.

(Foto/Copyright: 20th Century Studios)

Rogue One: A Star Wars Story - Svært underholdende og Star Wars-tro!

Godzilla - Monsterguden Godzilla redder dagen

Monsters - Befriende poetisk og realistisk monsterinvasjon