|
Andre titler
Maria Larssons evige øjeblik [Dansk], Ikuistetut hetket [Finsk], Everlasting Moments [Engelsk], Die Ewigen Augenblicke der Maria Larsson [Tysk]
Nøkkelord
Biografi |
Handling: Tidlig på 1900-tallet vinner den unge arbeiderkvinnen Maria et kamera i et lotteri. Hennes første innskytelse er å selge det for å få det daglige brød, men når hun likevel beholder kameraet viser det seg at gevinsten forandrer livet hennes.
Hun er gift med løsarbeideren Sigfrid Larsson, en hardtarbeidende familieforsørger, skjørtejeger og tidvis alkoholiker, og hun er... Les hele
Handling: Tidlig på 1900-tallet vinner den unge arbeiderkvinnen Maria et kamera i et lotteri. Hennes første innskytelse er å selge det for å få det daglige brød, men når hun likevel beholder kameraet viser det seg at gevinsten forandrer livet hennes.
Hun er gift med løsarbeideren Sigfrid Larsson, en hardtarbeidende familieforsørger, skjørtejeger og tidvis alkoholiker, og hun er mor til en barneflokk som til slutt teller sju barn.
Maria vet ingenting om hvordan hun skal bruke et kamera, eller om verdien. Fotografen Sebastian Petersson, kalt "Piff Paff Puff", lærer henne fotograferingens "store kunst", og gjennom den begynner Maria å se på verden og tilværelsen med nye øyne. "Piff Paff Puff" bekrefter Maria som den vakre og begavede kvinnen hun er.
Marias og familiens hverdag er fylt av problemer med å skaffe mat. Men om natten, når Sigfrid sover ut rusen og barna er lagt i sovesofaer og kommodeskuffer, fremkaller Maria bildene sine på kjøkkenet. Naboer, planter, barna på gården, katten - alt våkner til liv i disse bildene som skal vare evig mens alt annet er forgjengelig. Med tiden skildrer Marias bilder stadig mer nåtiden hun lever i, preget av fattigdom og utvikling, hverdagsglede og krigsutbrudd, et helt samfunn i forandring.
Rundt familien befinner det seg et stort persongalleri: barnas farmor Karna, som innimellom reiser til Amerika med rabarbrasaft og kaker i bagasjen; parykkmakeren frøken Fagerdal som gir et gløtt av den fine verden, selv om hun har lopper; tante Anna, Marias fortrolige med sin hjulbeinte datter Elsa som får bo i Marias symaskintrekk; og presten som ligner på Jesus.
Sigfrid, med krøllete hår og kroppen full av muskler, er ikke bare en urokråke. Han lyser også opp hverdagen for barna når det store tatoverte skipet på ryggen hans gynger på bølgene når han lar musklene spille og synger om skipet Hulda. Et av de faste punktene i denne springende tilværelsen er, til tross for Sigfrids drikking, Edruskapslosjen. Maria, Sigfrid og de sju barna går inn i losjen når Sigfrid er edru og... Minimer handlingsreferat
|